EDTA-chelateringsbehandling bruker en forbindelse som kalles etylendiamintetraeddiksyre. EDTA er i stand til å binde seg til visse metaller via en prosess kalt chelation. Denne bindingen gjør at de ikke kan reagere med noe annet. Det fører også til at nyrene fjerner EDTA / metallkomplekset fra blodet. EDTA-chelaterapi er ofte brukt til å behandle forgiftning fra tungmetaller (for eksempel bly eller kvikksølv), men det har også blitt fremmet som en måte å behandle aterosklerose på.
Bivirkninger
EDTA-chelateringsbehandling er vanligvis gitt intravenøst, med stoffet infundert langsomt i blodet. Den vanligste bivirkningen fra EDTA-chelaterapi er en brennende følelse der medisinen blir injisert. Andre bivirkninger inkluderer gastrointestinale problemer, som kvalme og oppkast, samt hodepine. I noen tilfeller kan pasienter som får EDTA-chelateringsbehandling også oppleve en plutselig reduksjon i blodsukker (hypoglykemi) eller ved blodtrykk (hypotensjon). Disse forholdene kan føre til svimmelhet eller bevisstløshet.
Kalsiumproblemer
EDTA er i stand til å binde seg til kalsium og kan forårsake at kalsium blir trukket ut av blodet. Følgelig er en potensiell bivirkning av EDTA-cheleringsterapi lave kalsiumnivåer, også kjent som hypokalcemi. Kalsium er svært viktig for muskel og nervefunksjon. Følgelig kan plutselige dråper i kalsium påvirke både hjerte og hjerne. EDTA-behandling kan føre til at kalsium faller til farlig lave nivåer, noe som resulterer i hjerterytmier og anfall som begge organene utvikler unormal elektrisk aktivitet.
Nyresvikt
En annen bivirkning av EDTA-behandling er nyresvikt. Dette skyldes at EDTA binder seg til mineraler og forårsaker at nyrene filtrerer dem ut. Men i prosessen kan det overmine nyrene, noe som fører til en tilstand som kalles akutt tubulær nekrose. Dette kan forårsake permanent nyreskade og i alvorlige tilfeller føre til at pasienten trenger enten en nyretransplantasjon eller livslang dialyse.
Beinmargedepresjon
EDTA-chelaterapi kan også føre til at beinmargene blir hemmet eller undertrykt. Fordi beinmargen er ansvarlig for å lage blodceller, kan dette resultere i utilstrekkelig blodcelleproduksjon, noe som fører til anemi. Dette kan være spesielt farlig for pasienter med blødningsforstyrrelser eller andre former for anemi.
