Den embryonale perioden begynner ved implantasjon, n�r det befruktede egget fester seg inn i livmorforingen, og fortsetter gjennom de f�rste �tte ukene med graviditet. Dette er n�r de fleste raske endringer i prenatal utvikling oppst�r. Alle de store organene og kroppsstrukturene begynner � utvikle seg i l�pet av denne korte perioden. Barnet er ogs� ekstremt s�rbar i l�pet av denne tiden, og miscarriages er de vanligste i de f�rste 13 ukene hvis graviditet, sier Dimes mars. Prenatalbes�k skal starte s� snart kvinnen finner ut at hun er gravid, for � sikre at embryoen utvikler seg normalt.
implantasjon
I begynnelsen endres embryoen fra en fri flytende ball av celler til et embryo som er forbundet med mors blodstr�m. Egget kommer i livmoren syv til ni dager etter befruktning. Den implantater seg inn i livmorforingen og fra dette �yeblikk kalles det et embryo. Etter implantasjon er embryoen forbundet med mors blodstr�m og kan motta b�de n�ring og giftstoffer som nikotin gjennom den.
Utvikling av Placenta
Siden mottak av n�ring er viktig for embryoet, er de strukturer som gir dem de f�rste som utvikler seg. De inkluderer magesekk, eggeplomme og navlestreng. Placenta bidrar til � n�rme embryoet, b�rer embryoavfallet, og gir immunforsvar til den utviklende babyen. Det er viktig at embryoet utvikler sin egen blodsirkulasjon som er skilt fra mors blodsirkulasjon. En tynn membran danner mellom embryoets blod og moderens blod. Moderens antistoffer er for store til � g� gjennom denne membranen, og dermed kan moderens immunsystem ikke angripe embryoet.
Utvikle organer
I l�pet av den f�rste m�neden av graviditeten dannes den embryonale disken. Alle kroppsdeler er dannet fra denne enkle strukturen. Den best�r av tre lag med celle. Ektodermen vil bli nervesystemet og huden. Mesodermen danner skjelettet, musklene, sirkulasjonssystemet og indre organer. Endoderm vil danne lungene, ford�yelsessystemet, urinveiene og kjertlene.
Hjernen begynner � danne i uke tre av graviditeten. Den f�rste graviditetsm�neden er tiden for rask utvikling for nervesystemet. Mer enn 250 000 nevroner per minutt dannes p� dette stadiet av graviditet. Hjertet begynner � pumpe blod i l�pet av denne m�neden ogs�.
I l�pet av den andre m�neden blir disse st�rre organene mer tydelige. Hjertet utvikler for eksempel separate kamre.
Endringer i embryoens holdning
I l�pet av den f�rste m�neden av graviditeten er embryoen kr�llet og omtrent en fjerdedel av en tomme lang. Det ser mer ut som en orm enn en menneskelig baby. Ved slutten av den andre graviditetsm�neden endres embryoets kroppsforhold proporsjonalt, og embryoen blir mye mer oppreist. Fosteret vokser raskt i l�pet av denne tiden, slik at ved slutten av den andre m�neden er det en tomme lang.
teratogens
Fosterperioden er den farligste n�r det gjelder teratogener, eller milj�vernmidler som kan skade embryoet. Fra det �yeblikket embryoet implantater og forbinder seg med mors blodstr�m blir det s�rbart for teratogener.
Skaden som visse teratogener for�rsaker avhenger av mange faktorer. Jo st�rre dosen er, jo mer alvorlig er skaden. Tidspunktet for eksponering er ogs� viktig. Tidligere eksponering for teratogener er vanligvis mer skadelig. I l�pet av embryonale perioden resulterer eksponering typisk i abort. Embryoet er s� s�rbart fordi alle de store organene utvikler seg. Det samme teratogenet kan for�rsake ulik skade under ulike graviditetstider, avhengig av hvilke organer som utvikler seg n�r embryoen blir utsatt. Hereditet spiller ogs� en rolle, siden noen foster er mer utsatt for teratogenene av genetiske �rsaker. Dessuten er effekten av teratogener mye st�rre dersom barnet, i tillegg til milj�giftene, kjemper med andre negative p�virkninger som d�rlig ern�ring eller mangel p� medisinsk behandling.
