En person som anses å være en sosiopat har utviklet oppførsel som bryter med andres rettigheter. Ofte er disse kriminelle i naturen. "Diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser, fjerde utgave" (DSM-IV) beskriver noen av disse atferdene som ikke samsvarer med samfunnets regler, svikt, impulsivitet, hensynsløs utryddelse av selv eller andre, og mangel på anger. Denne oppførselen faller under en tilstand som kalles antisosial personlighetsforstyrrelse. Noen av årsakene til denne lidelsen kan spores til barndommen.
Barnmisbruk og forsømmelse
Barn som ble misbrukt av sine foreldre eller omsorgspersoner kan lide alvorlige konsekvenser senere i livet. Sjansen for å bli sosiopat øker når et barn blir utsatt for denne typen mishandling. Et barn som har fjernt og uheldig foreldre er også i fare. Donald Black, M.D., fra PsychCentral forklarer at barn med denne type omsorg tar feil ved å danne vedlegg til sine foreldre eller omsorgspersoner, noe som gjør det vanskeligere å danne disse obligasjonene med andre senere i livet. Foreldre som ikke er tilgjengelige gir ofte lite tilsyn eller regler. Dette resulterer i et barn som ikke har lært viktigheten av å følge regler, enten hjemme, på skolen eller i samfunnet. Abusive, forsømmelige eller fraværende foreldre unnlater å være gode rollemodeller for barnet å følge i voksen alder. Barn som stadig beveger seg hjemmefra, for eksempel i pleie, er også i fare på grunn av manglende tilknytning til andre.
Brain Chemistry
Ifølge New York University Langone Medical Center er et område av hjernen som kalles prefrontal cortex, ansvarlig for å kontrollere dommen, impulsiviteten, aggressiviteten og beslutningstaking. Personer som utviser antisosial atferd antas å ha kjemiske ubalanser som hindrer dette området i hjernen fra å sende ut signaler som dikterer hensiktsmessig atferd. Det spesifikke kjemiske stoffet er serotonin, noe som gir en følelse av velvære. Personer med sosiopatisk adferd kan ha skade på nervesentrene som regulerer frigjøring av serotonin.
Atferdsforstyrrelse
DSM-IV fastslår at et barn som er diagnostisert med adferdsforstyrrelse før alderen 10, har større sjanse til å utvikle antisosial personlighetsforstyrrelse, med mindre tilstanden behandles tidlig og effektivt. Symptomene på adferdsforstyrrelse er mye som antisosial personlighetsforstyrrelse. Kriteriene er mobbing og truende andre, aggresjon mot mennesker eller dyr, fysisk grusomhet, ødelegge eiendom, lyve og stjele. Et barn som har tidlig utbrudd av atferdsforstyrrelse, har en dårligere prognose enn den som utvikler lidelsen senere i barndommen eller ungdomsårene.
