Kalium er et metallisk element, men det er oftest funnet som en del av en saltforbindelse, snarere enn som et metall. Kalium, som mange andre metaller, er et mineral som cellene dine må fungere riktig. Kaliumet i kroppen din er helt i saltform, heller enn i metallisk form.
kalium
Kalium er i den første kolonnen av elementer på periodisk bord, noe som gjør det til et alkalimetall. Dette betyr at det ikke bare er kaliummetall i sin grunnform, men det har evne til å reagere voldsomt med vann for å fremstille en alkalisk (grunnleggende) løsning, forklarer Dr. Martin Silberberg i sin bok "Kjemi: Molekylær Materiell og Forandring . "Kalium er element nummer 19, det har en atomvekt på 39 atommasseenheter.
I naturen
Den grunnleggende form for kalium er metallisk - uomsatt kalium er et ledende, silvery metall som er så mykt at du kan kutte det med en smørkniv. Fordi kalium er ekstremt reaktivt, finner du ikke metallisk kalium i naturen. I stedet oppstår kalium i naturen i form av kaliumkation. En kation er en positivt ladet partikkel som dannes når et metall taper noen av dets elektroner. Kalium i naturen mister en elektron til å danne en kation med en kostnad på +1.
salter
Metaller som kalium som danner kationer kan ikke bare miste elektroner - de må gi de tapte elektronene til et annet element. Når kalium mister sin elektron, gir den alltid elektron til et ikke-metallisk element. Dette fører til at ikke-metallet danner en negativt ladet partikkel, kalt en anion. Kaliumkationen tiltrekkes da til ikke-metallanjonen, fordi motsatte ladninger tiltrekker seg. Dette resulterer i dannelsen av et salt, som alltid består av en kation og en anion.
I Kroppen Og I Maten
Kalium i mat (bananer er rik på kalium) og i kroppen din er i saltform. I vann, kation og anion som utgjør et salt skilt fra hverandre, noe som betyr at det positivt ladede kalium i kroppen din ikke står fast på en negativt ladet partikkel; det er bare oppløst i vannbasert væske inne i cellene dine. Kaliumkation er et viktig mineral som har roller i nervesystemfunksjonen og væskebalansen, forklarer Dr. Lauralee Sherwood i sin bok "Human Physiology."
