Cortisol er et kortikosteroidhormon laget i binyrene, to små organer som sitter på toppen av hver nyre. Det produseres når adrenalene stimuleres av et hormon som produseres i hjernenes hypofyse, kalt adrenokortikotropisk hormon (ACTH).
Kortisol har mange viktige funksjoner i hele kroppen, alt fra antiinflammatoriske virkninger for å opprettholde blodtrykk og blodsukker. Cortisol nivåer som er for høye produserer et antall abnormiteter kjent som Cushing syndrom. Binyre og hypofyser er vanlige årsaker til høy kortisol.
Narkotikabehandling inkluderer vanligvis steroidogenesehemmere, neuromodulerende medisiner eller kortisolreceptorantagonister. Valget avhenger ofte av årsaken til forhøyet kortisol, samt mulige bivirkninger. Hvis en enkelt medisin ikke er tilstrekkelig, brukes kombinasjoner ofte.
Steroidogenese Inhibitorer
Steroidogenesehemmere er en gruppe medikamenter som direkte reduserer kortisolproduksjonen i binyrene. Disse stoffene kommer inn i adrenalene for å blokkere ett eller flere trinn i kortisolproduksjonsprosessen. Mitotan (Lysodren), aminoglutetimid (Cytadren), Ketokonazol (Nizoral) og Metyrapone (Metopiron) er eksempler på steroidogeneseinhibitorer. De er alle moderat effektive for å redusere kortisolnivåene.
Mitotan forårsaker ofte fordøyelsessymptomer. Det kan også føre til redusert hukommelse, andre nevrologiske symptomer, leverdysfunksjon, høyt kolesterol, brystvækst hos menn og menstruelle abnormiteter eller ovariecyster hos kvinner. Aminoglutetimid kan forårsake fordøyelsessymptomer, døsighet, svakhet, utslett, lavt blodtrykk og lave skjoldbruskhormonnivåer. Ketokonazol, et stoff som også brukes til å behandle soppinfeksjoner, kan gi leverdysfunksjon, utslett, fordøyelsessymptomer og redusert testosteronnivå hos menn. Metyrapon kan forårsake kvalme, ansikts- og kroppsvekst hos kvinner, samt høyt blodtrykk og lave kaliumnivåer.
Neuromodulatory Drugs
Neuromodulerende stoffer virker primært for å redusere frigivelsen av ACTH fra hypofysen. Bromokriptin (parlodel), octreotid (Sandostatin), cyproheptadin (Periactin), pasireotid (Signfor) og Cabergoline er eksempler på neuromodulerende legemidler som kan brukes til å behandle høye kortisolnivåer. De tre første er av begrenset fordel i de fleste pasienter. Pasireotid og cabergolin er imidlertid mer effektive. De vanligste bivirkningene av pasireotid inkluderer fordøyelsessymptomer, hodepine og forhøyede blodsukkernivåer. Cabergoline kan forårsake kvalme, lavt blodtrykk, svimmelhet og psykiske endringer som patologisk gambling. Sjeldent kan hjerteventilproblemer oppstå.
Cortisol Receptor Antagonists
Cortisol reseptor antagonister er medisiner som blokkerer handlinger av kortisol gjennom hele kroppen. De reduserer ikke kortisolnivåene direkte. Mifepriston (Korlym, Mifeprex), et stoff som først ble utviklet som abortpille, er den viktigste kortisolreceptorantagonisten som brukes til å behandle høye kortisolnivåer. Det er generelt effektivt å motvirke effekten av overdreven kortisol. Men noen ganger kan det være for effektivt og forårsake symptomer på lav kortisol, som for eksempel svakhet og lavt blodsukker. Andre mulige bivirkninger inkluderer tunge menstruasjonsperioder hos kvinner, lavt kaliumnivå og høyt blodtrykk.
Advarsler og forholdsregler
De fleste medisiner for høy kortisolnivåer virker sammen med en rekke andre legemidler, så fortell legen din om alle andre medisiner du tar. Aminoglutetimid, mifepriston og mitotan bør ikke brukes dersom du er gravid eller kan bli gravid. Pasireotid og mifepriston er de eneste medisinene som faktisk er godkjent av Food and Drug Administration (FDA) for å behandle høye kortisolnivåer. De andre medisinene er godkjent av FDA, men for andre forhold.
Vurdert og revidert av Mary D. Daley, MD.
